Radioaktiv

 

Denne sangen surret i hodet mitt i hele går.  Kanskje ikke så rart, siden jeg var radioaktiv det meste av dagen.

I går var det nemlig tid for min PET/CT  scan. Den jeg har ventet på i en mnd. Den som skal avgjøre om jeg får stereotaktisk strålebehandling eller ikke.

Etter en hyggelig kveld på Dinner kvelden før og en forbausende god natts søvn på pasienthotellet, stilte Christoffer og jeg opp på Nuklærmedisinsk avdeling på Ullevål Sykehus til den oppsatte timen.

 

Jeg gikk tildelt et lite rom med beskjed om å skifte til sykehuskjortel og krype til køys.

Kanylen kom på plass…….

 

….og deretter var det litt av maskineri som besørget at det radioaktive druesukkeret ble pumpet inn.

Etterpå måtte jeg ligge i ro og slappe av en time.

Så var tiden kommet for at kroppen skulle scannes og foreviges.

Så lite fotogen som jeg er var det kanskje ikke så rart at de ikke var fornøyd med bildene i første omgang, sik at jeg måtte  gjennom en omgang til.

Omsider var hele undersøkelsen gjennomført og jakten på et vettugt menneske som kunne svare på et helt enkelt spørsmål kunne begynne…….

Det var ikke helt enkelt, vi var gjennom ganger og overganger, opp med heis, ned trapper, innom et par forskjellige ekspedisjoner, og hadde diverse sekretærer i tale før vi endelig traff på Tori  

Hun hadde et fast håndtrykk, et varmt og tilstedeværende blikk og ikke bare kunne hun svare på spørsmålet mitt, hun var også helt enig med meg i at det var for grusomt om jeg skulle måtte reise helt til Oslo neste tirsdag bare for å få vite at  jeg ikke er noen aktuell kandidat for stereotaktisk strålebehandling. Dessuten -  la hun til, trenger du noen dager for å få bestilt billetter, så derfor skal jeg legge inn beskjed til legen du skal ha time hos om at du må ha bekjed om resultatet av PET scan undersøkelsen senest fredag.

Velsigne sånne som Tori, det skulle vært flere av hennes slag her i verden!

…….så da krysser jeg fingrene for vi kan gå inn i helgen  i visshet om at jeg det bir tur til Oslo neste tirsdag………