Jeg velger å starte det nye året med et lte takknemlig sukk over at jeg er syk i Norge og ikke i USA.
For noen dager siden postet flere av vennene mine på Facebook lenke til denne artikkelen. Jeg leste den første gang for en stund siden, og den gjorde et voldsomt inntrykk på meg.
Den er skrevet av musikeren Kevin Steinman. Han har diagnosen ulcerøs kolitt. For å sitere;
“Det var den gangen, da jeg var på mitt aller svakeste, at jeg måtte bruke de få kreftene jeg hadde igjen på å kjempe mot USAs helsevesen.”
Han forteller også hvor forskrekket han ble da han første gang møtte det norske helsevesenet i forbindelse med en tur til legevakten. Ikke bare opplever han at legen følger ham opp etter besøket, men som han skriver ;
At legen fulgte meg opp på denne måten var noe jeg aldri før hadde opplevd, og det kom også som et sjokk at besøket på legevakten, samt resept på medisiner, kom på under 500 kroner. Jeg innså at jeg lenge hadde fryktet tanken på å besøke legevakten i USA fordi jeg hadde hørt skrekkhistorier om regninger på mange tusen dollar. Var det noe jeg bare hadde funnet på? Eller var ting simpelthen veldig annerledes her i Norge?”
Da han vendte tilbake til USA opplevde han en sykdomsperiode og forsikringspremien hans begynte å stige, ingen andre forsikringsselskaper ville forsikre ham fordi han var syk. Etter hvert var forsikringspremien oppe i 2.700,- pr. mnd og som pasient med helseforsikring kom de årlige helseutgiftene hans på 65.000,-
Jeg skal være litt forsiktig med å uttale meg om ting jeg ikke vet nok om, og jeg vet ikke sikkert hvordan det amerikanske helsevesenet hadde behandlet meg i løpet av disse to årene som jeg har vært syk. Men jeg har lest,hørt og sett nok til å tenke
“Takk og pris at jeg er syk i Norge og ikke USA”
I løpet av disse to årene har jeg opplevd at vi absolutt ikke har et perfekt helsevesen. Aller best, eller verst, fikk jeg kjenne det den gangen jeg skulle få lagt inn et dren etter magekreftoperasjonen. Dette minnet mer om tortur enn behandling, ikke minst på grunn av ufølsomheten jeg opplevde.
I perioder har jeg også måttet stille meg i kø, mase på min tur og min rett. Jeg har vært frustrert over sendrektighet og arrogante kirurger.
Allikevel reagerte jeg med lettelse da jeg fikk beskjed om at jeg ikke lenger var prioritert pasient, for da stod det ikke lenger om livet.
Nå opplever jeg for andre gang i mitt liv at det gjelder livet, og jeg er igjen prioritert pasient. Som forrige gang opplever jeg at når det virkelig gjelder, får jeg den aller beste pleie uten tanke på kostnader eller profitt. Jeg vet at cellegift er dyrt men jeg aner ikke hvor dyrt siden jeg aldri har blitt presentert for regningen etter behandlingen.
Jeg husker hvilket inntrykk det gjorde på meg da jeg for noen år siden så Michael Mores film “Sicko”, der han intervjuer en kvinne som forteller at hun snart skal dø av kreft fordi forsikringsselskapet ikke vil betale for cellegift behandling. Den er så dyr, så hun har ikke råde til å betale den selv.
Den stereotaktiske strålebehandlingen som jeg kanskje skal til med nå, dersom kreften min bare har vett til å oppføre seg skikkelig, uten å vokse ukontrollert eller formere seg vilt og uhemmet, har ingen dokumentert effekt på min type kreft. Det er en veldig kostbar behandling. Allikevel er helsevesenet villig til å gi meg den behandlingen . Som kreftlegen min sa ; “Det er verd å prøve og vi skal ikke stå på slutten og si ; hvorfor prøvde vi ikke det” !
Jeg er så heldig at det ikke er et profittjagende forsikringsselskap, men leger som kjenner meg, bryr seg om meg og vil meg vel som bestemmer hva slags behandling jeg skal få.
Så derfor velger jeg å starte dette nye året med et takknemlig lite sukk.
------------------------------------------
Jeg avslutter med et bilde av usikten utover sjøen like oppi veien her. Det var her vi stod i går kveld og beundret fyrverkeriet over byen.
Bildet ble tatt for noen dager siden da jeg var så heldig at noe så sjeldent som kombinasjonen av fint vær og god form inntraff samtidig. Jeg gikk en lang tur sammen med en god venn, og det var så utrolig deilig!
Jeg håper det nye året inneholder mange slike gode kombinasjoner, og benytter samtidig anledningen til å ønske alle dere som leser bloggen min et velsignet godt nytt år.
I
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar