Endelig !

Denne siste uken har vært tøff. Jeg har voktet på postkassen, skuet etter postbilen og i perioder sett strengt på mobilen for å få den til å ringe.  Det er selvfølgelig beskjed fra  Radiumhospitalet jeg har ventet på.

Vi bestemte oss for at dersom jeg ikke hadde hørt noe i dag skulle mannen min ringe opp til kreftsenteret. Det er flere grunner til at det er han som ringer.

• Jeg har noe som ligger helt i grenseland til telefonskrekk. Jeg avskyr virkelig å ringe!
• Det er tøft å være pårørende og se at de du er glad i har det vondt og vanskelig uten å kunne gjøre noe. Ved å bli involvert, være den som tar disse telefonene, tenker og håper jeg at mannen min har en følelse av være deltager og ikke bare  en som sitter på sidelinjen og ser på.
• Det er et sørgelig faktum at en mann har lettere for nå fram og bli lyttet til i helsevesenet. Dette er noe vi har erfart flere ganger og det provoserer meg like mye hver gang. Faktisk provoserer det meg såpass at jeg tror det må bli en bloggpost ut av det på et tidspunkt………..

Mannen min ringte kreftlegen som igjen kontaktet Radiumhospitalet . Der kunne de fortelle at det ble sendt en innkalling til meg for 2 dager siden. Jippi!!

Bildet har jeg lånt fra Wikipedia

Jeg skal inn tl CT/PET undersøkelse 13. januar . Da kan de se om det er flere svulster enn de to de så på CT undersøkelsen, og de kan også danne seg et bilde av hvordan de har “oppført seg” siden sist. Det viktigste er at det ikke er mange flere. Er det 2 kan de bruke stereotaktisk stråling på begge, er det  10 er det verre.

I disse førjulstider er posten enda tregere enn vanlig, det lå ikke noen innkalling fra Radiumhospitalet i postkassen i dag heller. Takk og pris for at vi ringte, slik at vi kan gå inn i denne helgen, som også er starten på juleferien, med litt mer visshet enn vi hadde.
Det er så deilig å ta enda et steg ut av usikkerhetens landskap. Jeg kan takle det meste om jeg bare vet hva jeg har å forholde meg til. Usikkerhet derimot, er noe av det vanskeligste jeg vet om og det tapper meg for alt av energi og glede.

Nå kan jeg heller begynne å glede meg til jeg skal på julebord i morgen, sammen med alle de gode vennene mine i  Vågsbygd Hagegale:

Opptaket/bildene over her er noen år gamle. Medlemmer har både kommet og gått siden den gangen,   men jeg kan love at støynivået ikke har gått ned! Og i morgen skal vi ha oss et glass vin….say noe more ………….

Dette gir energi og glede, og er mat for sjelen !  Jeg renser strupen, gurgler halsen , spisser albuene og gjør meg klar til å rope for å bli hørt