søndag 22. desember 2013

I denne søte juletid….


For meg er ikke julen så veldig søt.  For meg fikk den tidlig en bitter smak av kreft og død. Min mor døde Lille Julaften 1976,  av samme kreft som jeg har. Da var jeg 16 og hun var 56. I morgen er det 37 år siden. Hun døde like over midnatt, da det akkurat var blitt lille julaften. Jeg var tilstede og fikk ta farvel med henne, og det er en av de vakreste opplevelsene jeg har hatt.

Det er min fars fødselsdag og jeg husker at av alle ting valgte vi å dele ut gavene til ham da vi kom hjem fra sykehuset den natten.

Da jeg fikk kreft første gang, fikk jeg beskjed om det like før jul og første omgang med cellgift hadde jeg den 22. desember. Kvalmen satt godt i da vi satte oss ned for å nyte ribba på julaften.

Beskjeden om at kreften har kommet tilbake for å bli, kom nå like oppunder jul. Så selv om jeg ikke er i gang med noen behandling enda, står denne julen også i kreftens tegn.

Jeg må innrømme at tålmodigheten min med alle som syter og klager over alt de har å gjøre til jul begynner å bli ganske tynnslitt.  I går leste jeg bloggen til  Lene Vikander , Tarapi, der hun på sin sedvanlige rå og humoristiske måte ga uttrykk for sin frustrasjon over det samme. For å sitere henne:

“ Røkk meg i sjela så drittlei jeg er av alle som klager og syter over førjulstresset i Facebook-feeden om dagen! Såååå synd det er på dere som må handle, vaske, pynte, poste julekort og ellers sprette rundt som smånisser på speed for å sikre at det blir hyggelig i år også. Dere kan godt få bytte med min førjulstri hvis dere vil  altså. No fucking problem!”

Jeg er så enig så enig, Mitt stressmoment denne julen, er tanken på at det kan være min siste. Så jeg bytter også så gjerne med en av dere stakkarer som synes det er så slitsomt å måtte dykke ned i vaskebøtta eller hva det nå måtte være som er så overordentlig viktig å få gjort!

Julen blir faktisk ikke mer stress enn en gjør det til. Og det er faktisk ikke slik at julen hopper bukk over deg om ikke du har alt på stell. Jul blir det alltid

Jeg er mest opptatt av gleden denne jula jeg. De små gledene som skaper magi.

Gleden over igjen å få bruke en formue og uendelig med tid og ressurser på å pynte bordet til juaften måltidet. Alt dette bare for å få oppleve min kjære søster som gleder seg som en unge hvert år til å få se bordet som jeg har dekket for henne, og som pleier å klappe i hendene og rope av fryd når hun ser det. 
Det er  magisk glede det!

Gleden over tradisjonen med å pynte juletreet sammen med Christoffer  lille julaften kveld. I alle år har far festet lysene og mor og sønn pyntet. Selvfølgelig hører “Grevinnen og hovmsteren “ med under pyntingen. Sønnen og jeg ler fremdeles så vi griner, mens far i huset begynner å bli lei og kan styre sin begeistring. Kronen på verket hvert år er når Christoffer igjen må feste  stjerna i toppen med gaffa tape Smilefjes



Gleden over å tørke en tåre i smug når Christoffer leser juleevangeliet. I mitt barndomshjem var det min far som leste juleevangeliet hver jul. Og det fortsatte han å gjøre de årene han feiret jul sammen med oss, etter at jeg flyttet hjemmefra. Det året Christoffer fylte 8 år lurte han på om han fikk lov å lese juleevangeliet denne julen. Morfar sa litt høytidelig at juleevangeliet er viktig og må leses ordentlig så da måtte han øve.Og øve gjorde han! Gjett om øynene hans strålte av stolthet da morfar nikket anerkjennende da han var ferdig med å lese. Siden har det vært hans jobb.

3 små magiske gleder som er med å gjøre den bitre smaken litt mindre bitter, og som gjør at jeg ser fram til stunden når Sølvguttene synger julen inn. Da renner det alltid en tåre og julefølelsen kommer sildrende.

Har du noen små magiske gleder? Hva med å fokusere på dem i stedet for på stresset?

16 kommentarer:

  1. Ja takk begge deler? Jeg synes noe av gleden ved jula er å samle mest mulig av familie som fortsatt har lyst til å komme og feire jul her. Det vil si 11 til bords julaften og 30-40 pluss minus første juledag. Det krever litt planlegging (og derav følgende stress), men det er det verd. God jul til deg og dine - ta vare på de magiske øyeblikkene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er forskjell på mye å gjøre og stress. 30-40 til bords høres ut som et måltid hentet ut av Fanny og Alexander, det jeg kaller et "Bergmansk måltid" :)

      Slett
  2. Helt enig med deg. Jeg er også lei alle som klager så himla. Himmel, burikken er åpen hver dag. En behøver ikke lage proviant for en mnd. Drit og dra. Jul blir det alltid.

    SvarSlett
    Svar
    1. ...og til alt overmål åpner butikkene igjen til fredag .......

      Slett
  3. Ja, Lene kan få sagt det! Og sier det. Mer rett ut enn jeg setter pris i min nærhet, men i bloggavstand er det veldig bra. Og det er helt på sin plass! Småklaging på selvvalgte aktiviteter er veldig I-land!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det kan bli veldig rått og brutalt det hun skriver innimellom, men får iallefall folk til å tenke seg litt om. Syting har aldri vært spesielt kledelig synes jeg.

      Slett

  4. Livet ditt har baade hatt og faatt andre dimensjoner, som gjoer tankeloest pjatt til akkurat det: tankeloest pjatt.
    En gang i verden, da jeg steg ut av undersoekelsesrommet paa sykehuset, lovet jeg meg selv aldri aa klage over en hodepine igjen. Senere er det glemt, - jeg klager villig vekk over hodepine naar det inntreffer.
    Ulike dimensjoner til ulik tid. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja du har så rett så rett Linde Marie :)

      Slett
  5. Syting er ukledelig, ja. Jeg håper jeg holder meg innafor grensen. Det er tross alt mest magisk med jula, i alle fall synes jeg det - barnslig som jeg er. En av mine magiske er når vi forsiktig pakker ut den bittelille kaffekanna i glass, med trådtynn tut og hank, og henger på treet. Den var gammel da jeg var liten, og det er som å trykke på minneknappen å ta den fram :-)
    Jeg ler også av hovmesteren - helt herlig!! God jul, Ellen! Stor klem herfra til deg <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ser for meg den skjøre lille kaffekanna Britt Åse. Her har vi en fugl som kommer fra mine besteforeldre.
      Syting er ukledelig ja, men klage må vi alle få gjøre innimellom, det er sunt :)

      Slett
  6. Vi er iår litt i samme situasjon som deg, Ellen, og nypussede vinduer og blankt sølv er nokså uvesentlig. Det som er viktig er å ta vare på de gode øyeblikkene og julen er tiden da vi har gode minner og vi forhåpentligvis kan skape mange nye vi kan tenke på i fremtiden, uansett hva som måtte komme.
    Jeg ønsker deg og din familie en riktig god, fredfull jul!
    ❤️

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja de gode tradisjonene som kan skape gode minner blir enda bedre og viktigere når en er i denne situasjonen Helene.
      Jeg sender mange og varme tanker til deg og dine.

      Slett
  7. Sutring og syting har aldri vært sympatisk, men det er forskjell på å sutre og å sørge. Det er beundringsverdig at du greier å henge deg fast i de gyllne og gode øyeblikkene, men jeg synes også du må ha lov til å sørge over at kreften er kommet tilbake for å bli. Det er forjævlig uansett hvordan man ser det.
    Jeg ønsker deg alt godt i laaaang tid fremover, og heier på deg fra sidelinjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha :) Jeg trenger noen som heier. Det er en tid for alt, også for sorg.

      Slett
  8. Kjære Ellen! Takk for at du deler. Du viser vei med din åpenhet. Du er ærlig med livet slik det er. Dine dyrt kjøpte erfaringer og din innsikt er verdifull. Var så heldig å få være sammen med din far på bursdagen nå lille juleaften. Kjenner meg privilegert som kjenner deg og din familie. Vi bærer med oss noe felles. Sårbarhet og styrke. Gode og varme tanker til deg du fine, kloke medmenneske.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for de vakre ordene Torhild. Jeg var så heldig å være sammen med ham på julaften :)

      Slett